Digitaliseringen vil endre både arbeidsverdenen og vanene de kommende årene. Mens endringen utgjør en rekke risikoer for arbeidsgivere, kan det ifølge en nylig analyse også gi flere muligheter. Er selskapet klart for dette?
Den kommende industrielle revolusjonen 4.0 vil ha stor innvirkning på den globale arbeidsstyrken. Maskiner og kunstig intelligens vil øke sin andel i industrien, og andelen menneskelig arbeidskraft anslås å falle fra dagens 71% til 58% innen 2025. Det som har skjedd i alle de teknologiske revolusjonene tidligere, vil skje. Den nåværende vil bare variere i et tempo og omfang uten sidestykke i historien.
Mann vs. maskin
Stemningen på arbeidsmarkedet har endret seg diametralt de siste årene. Den økende bruken av robotisering av produksjon og tjenester, sammen med den forventede fremkomsten av kunstig intelligens, blir sett på som en jobb destroyer eller som et verktøy for å skremme arbeidere. Fleksibelt arbeid kan til slutt bety mer arbeid, men det kan også føre til stress og påvirke helsen. I denne forbindelse sa så mange som 78% av respondentene at digitalisering øker arbeidsmengden. De er redd for en økning i nødvendig ytelse og atferdskontroll. Den kommende industrielle revolusjonen 4.0 innebærer derfor muligheter, men også risiko.
Ny teknologi skaper fortsatt nye muligheter i arbeidsmarkedet i dag. Selv om 70 millioner byer forandrer seg eller forsvinner helt, Ytterligere 133 millioner nye arbeidsplasser forventes å bli skapt, tilpasset den nye arbeidsdelingen mellom maskiner og mennesker. Ifølge en undersøkelse forventer nesten 40% av globale selskaper å skape nye jobber takket være automatisering og ny teknologi, og opptil 60% av eksisterende jobber kan erstattes av datamaskiner eller roboter takket være digitalisering. Industrial Revolution 4.0 vil produsere vinnere som vil dra nytte av det, men like tapere som vil føle tap.
– Fremtidens arbeid er i våre hender og vil i stor grad avhenge av landenes politiske valg. Disse beslutningene, vår evne til å utnytte potensialet i enestående digitale og teknologiske endringer, og vår evne til å takle barrierer avhenger av om vi lykkes eller mislykkes.
– Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling
Lederen for robotisering er Tyskland
Tingenes internett er grunnlaget for den fjerde fasen av den industrielle revolusjonen. Oppgaver der aktiviteter gjentas rutinemessig, overtas av maskiner, og folk bytter til kreative jobber. Ved hjelp av kommunikasjon mellom maskiner på fabrikken, bør det drastisk øke produktiviteten og dermed føre til endring i bransjen. Enhetene vil ikke bare bli satt til å utføre en viss strøm, men vil bli tilpasset forskjellige krav. Tilpassbarheten til maskinene vil engasjere kundene i produksjonsprosessen. Dermed vil elastisiteten til oppførselen og bruken av enhetene bety en drastisk reduksjon i produksjonskostnadene.
Hvis robotiseringen av produksjonen skulle ødelegge arbeidsplasser, ville land som Japan, Sør-Korea eller Tyskland måtte kjempe med apokalyptisk arbeidsledighet. Men Tyskland, som den absolutte lederen av robotikk i Europa, har for tiden den laveste arbeidsledigheten på 25 år, selv om antall roboter i Tyskland vokser over gjennomsnittet. Siemens-fabrikken i Amberg er 75% automatisert og menneskelig inngrep er for det meste bare nødvendig ved montering av utstyr og koordinering av noen komponenter i produksjonsprosessen. Resultatet er en kraftig økning i produktiviteten, og sannsynligheten for et defekt produkt er bare 0,0000115%. Selv Slovakia er en av lederne innen robotisering, og antall roboter som brukes i vårt land øker stadig. Samtidig øker også sysselsettingen.
Den økende trenden med å bruke roboter i industrien har potensial til å tegne kartet over globale verdikjeder. Tidligere flyttet selskaper produksjonen fra utviklede land til fremvoksende land med billig arbeidskraft. I dag peker flere og flere individuelle eksempler på globalt operativt selskap, samt empiriske studier, på at det er et produksjonsskifte tilbake til utviklede land.
Kunstig intelligens til neste nivå
For at den nåværende industrielle revolusjonen skal fortsette til fordel for industrialiserte land, må industribedrifter, offentlige tjenestemenn, forskere og sosiale partnere i fellesskap bygge initiativer som ligner den vellykkede industrielle revolusjonen 4.0. Dette globalt etablerte konseptet vil bli modernisert av kunstig intelligens, da denne teknologien vil bli funnet i alt i fremtiden. Inkludert IT, produksjon, drift av industrianlegg, produktene og tjenestene selv. Industriell KUNSTIG kan ta Industrial Revolution 4.0 til neste nivå.
«Verktøyene i den digitale bedriften utvides spesielt i bilprodusenter, som har akutt behov for fleksibilitet, fleksibel respons på kundenes krav, forkorte produksjonstidene, øke kvaliteten og effektiviteten. Hvert minutt ruller en annen bilmodell med forskjellig utstyr av produksjonslinjen, og gir helt nye krav til styresystemer på alle nivåer. Digitale bedriftsteknologier trenger imidlertid gradvis inn i andre sektorer i industrien.
– Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling
Forskere ved University of Mannheim sier at bare 9% av jobbene vil bli truet av AI, en OECD-undersøkelse sier 14%, og forskere ved University of Oxford anslår i avisen at 47% av jobbene vil være i fare for automatisering. Man kan bare estimere hvordan den siste utviklingen innen kunstig intelligens og mobil robotikk vil påvirke arbeidsplasser. Dette sier imidlertid ingenting om tempoet som arbeidsplasser vil bli automatisert i. Utviklingen viser at arbeidstakere er mest utsatt for automatisering i jobber der det kreves lavere utdanningsnivå og hvor det (vanligvis) er lavere inntekter. En OECD-studie som ikke inkluderer demografiske variabler sier at mellom 6% (Norge) og 33% (Slovakia) av jobber bør automatiseres.
