Hvorfor ansette folk fra tredjeland?

Overalt i EU møter vi mangel på sykepleiere eller annet medisinsk personale, leger, sykepleiere og sykepleiere. Vi observerer dette i både helseinstitusjoner og fasiliteter for eldre. Hva bidrar til dette problemet og hva kan gjøres med det?

Det er flere grunner til dette

Omsorgspersonalets arbeid anses som sosialt lite attraktivt, men det er en svært viktig jobb – å gi omsorg og hjelp til de sårbare. Mange familier kan ikke ta vare på en eldre slektning, som også lider av ulike diagnoser, fordi de må gå på jobb og allerede har egne familier. En annen grunn er de fysiske og følelsesmessige kravene til dette arbeidet. Omsorgspersoner kommer ofte i kontakt med eldre som har alvorlige sykdommer eller opplever vanskelige forhold. De er immobile, har demens , kan angripes av hyppige svingninger og humørsvingninger. I tillegg er sykepleiere ofte undervurdert i samfunnet. Det er ikke mye mening knyttet til arbeidet til en omsorgsperson. Dette arbeidet er like uinteressant for mange når det gjelder økonomisk godtgjørelse. Leger, sykepleiere, sykepleiere, sanitærer og omsorgspersoner i husholdninger eller aldershjem jobber i ferien, noe som også er et hinder for motivasjon for å forfølge disse yrkene.

Løsningen er å ansette personell fra utlandet

For å ha et omsorgsyrke og også helseposter, er det nødvendig å integrere mennesker fra andre land utenfor EU i arbeidsmarkedet og gjøre dem i stand til å jobbe i helseinstitusjoner og fasiliteter for eldre. Dette er såkalte tredje verden-land, som er viden kjent for sin lave levestandard. Folk fra utviklingsland finner slikt arbeid attraktivt og interessert fordi de tjener svært små lønninger i sine land. Disse er ikke tilstrekkelige til å dekke løpende utgifter og kan ofte heller ikke leve et verdig liv. I tillegg til lave lønninger er det også høy arbeidsledighet. Begrepet land i den tredje verden går tilbake til den kalde krigen. Det ble introdusert for å utpeke land som ikke side med USA (første verden) eller Sovjetunionen (andre verden). Målet med å gi arbeid til utlendinger er slik at personer som er studert, kvalifisert og har erfaring på feltet kan jobbe i sin bransje og ikke trenger å være avhengig av menial arbeid.

Det gir fordeler

Arbeidstakere fra tredjeland ser etter bedre jobbmuligheter, økonomiske forhold og generelt mer egnede levekår. Dette er grunnen til deres migrasjon til å jobbe fra hjemlandet. Folk fra tredjeland drar til EU-land for praksisopphold eller utveksling som en del av studiene på universitetet, hvor de deretter ønsker å bli værende for å jobbe. I dette tilfellet er integrasjonsprosessen enklere, siden det ikke er noen ekstra agenda. Ansette utlendinger har sine fordeler. Det bidrar til kulturelt mangfold og utvisking av forskjeller. Hvis en arbeidsgiver gir arbeid til utlendinger fra tredjelandsland, vil den forbedre sin konkurranseevne ved å utvide kontakten og gå inn i et annet marked. En annen fordel er at denne arbeidskraften er billigere.

Integrasjonsprosess

For å jobbe i et annet land må utlendinger først integrere seg i systemet. Målet med integrering er å hjelpe innvandrere med å integrere seg (ikke bare) i arbeidslivet. Det første trinnet i integrasjonen er at utlendingen er kvalifisert og kan utføre ønsket arbeid. Dette krever verifisering av kvalifikasjoner, utdanning og evner hos arbeidssøkeren som kommer fra utlandet. Både krav og bevis på utdanning kan variere fra land til land for spesifikke jobber. Et annet viktig poeng er utlendingers bekjentskap med lokale lover, forskrifter og kulturelle skikker. Det er viktig at innvandreren blir vant til det og er i stand til å tilpasse sin oppførsel til det nye miljøet. Selvfølgelig varierer integrasjonsprosessen avhengig av den bestemte staten og betingelsene fastsatt av sine representanter. En utlending må få tillatelse til å jobbe i staten der han ønsker å jobbe. For å gjøre dette, er det nødvendig å ordne de nødvendige dokumentene.

I Athen gir vi også muligheter til mennesker fra mindre utviklede land. Vi ansetter for tiden arbeidere fra Ukraina, hvor det fortsatt er en ugunstig situasjon og landet er herjet av krig. I Athen ønsker vi å se et marked åpnet seg i fremtiden i vesteuropeiske land for utlendinger fra utviklingsland og gi dem sjansen til et bedre liv.