Lønnsgapet mellom menn og kvinner vedvarer og er et brennende tema nesten over hele verden. Ifølge analysen av den internasjonale portalen tjener kvinner i gjennomsnitt 2-11% mindre enn menn i samme stillinger i individuelle europeiske land.

Prinsippet om lik lønn for likt arbeid var allerede nedfelt i traktaten som etablerte De europeiske fellesskap i 1957. Men etter mer enn et halvt århundre er realiteten at kjønnslønnsgapet fortsatt vedvarer. Bare en liten forbedring har blitt oppnådd de siste 10 årene.

Er lønnsforskjellene merkbare?

Ulikhet i lønn for menn og kvinner ligger i gjennomsnittlig brutto timelønn. Faktorer som påvirker lønnsnivået – for eksempel utdanning, arbeidstimer, type ansettelse, karrierepauser eller deltidsarbeid – tas ikke i betraktning. Samlet sett viser imidlertid statistikken at kvinner i EU har en tendens til å tjene mindre enn menn.

Kortere arbeidstid gjelder 7% av sysselsatte kvinner, når det gjelder menn, er det en andel over 3%.

Lønnsgapet er også knyttet til fødsels- eller foreldrepermisjon

Lønnsgapet varierer mye fra land til land i Europa. De høyeste er i Estland (22,7%), Tyskland (20,9%), Tsjekkia (20,1%), Østerrike (19,6%) og Slovakia (19,4%). De minste lønnsgapene rapporteres av Romania (3 %), Luxembourg (4,6 %), Italia (5 %), Belgia (6 %), Slovenia (8,7 %) og Polen (8,8 %).

I EU tjener en kvinne i gjennomsnitt 15% mindre enn en mann.

Den vanligste årsaken til kvinners lavere lønn (rundt 30% av det totale lønnsgapet) stammer fra arbeid i relativt lavt betalte sektorer (som omsorg, salg eller utdanning). Omvendt, i bedre betalte jobber innen vitenskap, teknologi eller ingeniørfag, er det en svært høy andel menn (mer enn 80%).

Innenfor de samme yrkeskategoriene er kvinner mindre verdsatt, eller de kommer i lavere karakter etter å ha kommet tilbake fra fødselspermisjon, eller de må begynne å bygge karrieren på nytt.

Rettferdig godtgjørelse gagner hele samfunnet

Ulikhet i lønn mellom kvinner og menn øker også med alderen. Når kvinner kommer inn på arbeidsmarkedet, er denne forskjellen relativt lav og utdypes i løpet av karrieren, sammen med de økende kravene til familielivet. Kvinner sparer derfor også mindre, investerer mindre og er mer utsatt for fattigdom i alderdommen.

Utjevning av godtgjørelse er ikke bare et spørsmål om elementær rettferdighet. Det ville også styrke økonomien, ettersom kvinner ville ha mer kjøpekraft og kunne investere mer. Dette vil også øke de nasjonale skatteinntektene og lette belastningen på trygdesystemene. En reduksjon på 1 prosentpoeng i kjønnslønnsgapet vil imidlertid føre til en økning på 0,1 % i bruttonasjonalproduktet.

Når det gjelder å redusere lønnsgapet, er det også et stort behov for større selvsikkerhet og bevissthet blant kvinner om muligheten for lønnsforhandlinger (forhandlinger, å sette en sikkerhet eller veksler i omløp eller selge den).