Arbeidsmobilitet er et av de grunnleggende utgangspunktene for strukturell arbeidsledighet, som kan signalisere et høyt antall ufylte jobber i en tid der det er et stort antall arbeidsledige. Imidlertid kan høy arbeidsledighet generelt ha en negativ innvirkning på arbeidsmobiliteten, ettersom folk blir stadig mer bekymret og usikre på å finne en ny jobb eller beholde en nåværende jobb.
Demografiske prognoser tyder på at innen 2020 forventes nesten 10 millioner arbeidere å forsvinne fra arbeidsmarkedet det neste tiåret. Selv 86% av arbeidsgiverne sier for tiden at de har problemer med å fylle ledige stillinger. Sysselsettingsraten avhenger i stor grad av tilgjengeligheten av en arbeidsstyrke som åpner for en vellykket langsiktig sysselsetting i arbeidsmarkedet. Dermed forventer arbeidsgivere mer og mer av ansatte, og foretrekker fleksibilitet og vilje til å lære i stedet for smal spesialisering.
Bedrifter tilpasser seg situasjonen på arbeidsmarkedet
Mangelen på faglært arbeidskraft begynner å utgjøre en trussel mot den videre veksten i næringslivet. Et av målene med Den slovakiske republikkens nasjonale sysselsettingsstrategi (Europa 2020) er at minst 40 % av den arbeidende befolkningen i alderen 30-34 år burde ha oppnådd høyere utdanning i løpet av det kommende året. På dette området ligger de nye EUs nye medlemsstater betydelig bak de gamle medlemsstatene. Ti land nådde målet, mens av de nye bare Estland, Litauen og Kypros. I Slovakia fikk 22,1 % av arbeidsstyrken høyere utdanning i 2010, mot 15,1 % i 2016. Til sammenligning hadde Tsjekkia 20,4 % i 2010 og 18,9 % i 2016.
Økende høyere utdanning fører ofte til en situasjon der arbeidsplasser fylles av flere fagarbeidere enn nødvendig. Det ugunstige fenomenet i det økende antallet tertiære utdanningsinstitusjoner er også deres kvalitet. Institusjoner produserer i økende grad kandidater med generell utdanning som ikke er egnet til å fylle ledige stillinger som krever yrkesopplæring. Ansvaret for å sikre levering av nødvendig utdanning og oppnåelse av arbeidstakernes faglige ferdigheter overføres deretter til arbeidsgivere.
– Det er viktig å sette opp utdanningssystemet slik at forholdene er løpende og på lang sikt for tilgangen på kvalifiserte ansatte. Så lenge statens interesse ikke blir til reelle handlinger, vil konkurranseevnepotensialet til den slovakiske republikken bli farlig redusert.
– President i Automotive Industry Association
Forutsetningen er fortsatt at på grunn av mangel på ansatte, vil bedrifter tilpasse seg situasjonen på arbeidsmarkedet. De vil være mer villige til å oppfylle spesifikke krav for å få en god ansatt, og samtidig vil de være villige til å slappe av sine egne. Det er også en antagelse at utvelgelsesprosedyren skal være enklere. Dermed vil selskaper være mindre strenge i det de ber om av den fremtidige ansatte. Folk vil bli testet mindre, og derfor blir det færre utvelgelsesrunder. Selvfølgelig er dette ikke tilfelle over hele linjen, men ifølge undersøkelsen har nesten halvparten av selskapene allerede begynt å revurdere sine utdannings- eller erfaringskrav for jobben, og tilbyr opplæring.
Arbeidsmobilitet vil også ha betydning for økonomiske og politiske aspekter
Mangelen på en erfaren arbeidsstyrke forventes å ha innvirkning på økonomisk vekst og velstand. Å opprettholde en dyktig arbeidsstyrke blir en viktig strategisk oppgave med tilsyn for å sikre økonomisk vekst. For å fortsette å opprettholde levestandarden i EU, er det nødvendig å øke sysselsettingen i alle aldre, arbeidsproduktivitet og også å tenke på økende arbeidstid. Å heve levestandarden for befolkningen og skape bærekraftige arbeidsplasser er også en nødvendig betingelse for videreutvikling av økonomien neste år, noe som resulterer i at barrierene for arbeidsledighetsvekst bør fjernes. Målet er å bedre deltakelsen til underrepresenterte grupper av arbeidstakere i arbeidsmarkedet.
«Slovakias viktigste konkurransefortrinn i det globale markedet er den svært lave kostnadseffektiviteten til arbeidsstyrken kombinert med den høye tilgjengeligheten av høyt kvalifiserte ansatte. Dette gjør Slovakia til et interessant land for investorer fra Vest-Europa.
– Markedssjef hos Manpower
Lav mobilitet av den innenlandske arbeidsstyrken, kombinert med mangel på dyktige arbeidere, tvinger selskaper til å lete etter mennesker i utlandet. Ankomsten av internasjonale studenter er en av de første måtene å bringe arbeidskraft inn i landet innenfor rammen av regulert mobilitet. Derfor har antallet utenlandske arbeidstakere den siste tiden økt med titalls prosent, og det har vært en økning i langtidsledige innenlandske arbeidstakere. En betydelig positiv økonomisk situasjon reduserer motivasjonen til personer til å reise utenlands og omvendt.
En del av omfanget av den utdypende ubalansen i arbeidsmarkedet skyldes demotiverende sosiale fordeler, etniske spesifisiteter i noen regioner i Slovakia eller forvrengte verdiorienteringer av borgere. En vesentlig faktor i problemene i arbeidsmarkedet er manglende evne til å skape økonomiske forhold for en langsiktig økning i antall nye, produktive og over-the-counter jobber tapt. Innen 2030 er målet med Den slovakiske republikkens nasjonale sysselsettingsstrategi å sikre sunne liv, øke kvaliteten for alle uavhengig av alder, fremme økonomisk vekst og produktiv sysselsetting og sikre bærekraftig forbruk og produksjon.
Den digitale økonomien kan ikke lenger unngås i globaliseringens tider
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling spår at opptil 30% av arbeidsplassene kan automatiseres på 2 tiår. Digitaliseringen av industrien har allerede begynt i nabolandet Tsjekkia. I denne forbindelse vil det være viktig å støtte vitenskap og forskning i raskt utviklende teknologier som kunstig intelligens, superkraftige datamaskiner (HPC) eller for eksempel blockchain (dynamisk kodet database). Imidlertid viser mange undersøkelser at det for tiden er to hovedbekymringer blant mennesker: frykten for å miste jobber og frykten for at AI helt vil «dominere» oss. Forskning hevder også at kunstig intelligens i løpet av de neste ti årene vil endre opptil 70% av jobbene i Slovakia betydelig.
– Ifølge data fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling vil opptil 65 % av dagens skolebarn jobbe i stillinger som ennå ikke eksisterer eller vil endre seg betydelig. Vi er et av de landene som vil bli mest berørt av utviklingen av ny teknologi.
– Administrerende direktør i Microsoft
Den store forutsetningen er at arbeidsmarkedet etter 2020 vil legge vekt på innovasjon og personalisering av produkter. Fra en modell basert på lojalitet og bedriftstilhørighet til interne ansatte, går den videre til eksterne team av spesialister med den erfaringen som trengs for å starte sine prosjekter. Det vil bli lagt mer og mer vekt på kortsiktige prosjekter i stedet for å være i langsiktig arbeid med en arbeidsgiver. Folk vil bli styrt av ønsket om å gjøre jobben sin godt og med kvalitet og vil kunne oppnå et felles mål gjennom selvorganisering. Det er også en risiko for at vi vil ha en overgang fra tradisjonell ovenfra og ned til motsatt modell fra bunnen og opp. Ledere vil ikke være en permanent del av prosjekter slik de er i dag, men vil bare være til stede på noen stadier av prosjekter. Lederes suksess vil bli vurdert på deres evne til å bygge relasjoner, kommunisere og effektivt løse problemer i team. Konkurranseevne vil være nøkkelen til suksess i fremtiden.
En viktig rolle i arbeidsmarkedet spilles også av et rekrutteringsbyrå som spesialiserer seg på visse bransjer eller yrker. Dermed har jobbsøkere (også fra andre land) muligheten til å signere en jobbplasseringsavtale med dem. Arbeidsmobilitet vil også bli fremmet på deres vegne for å takle ungdomsarbeidsledighet og hjelpe arbeidsgivere med å finne ferdighetene de leter etter, men ikke finner i det lokale arbeidsmarkedet.
